I fag som norsk og samfunnsfag har elevene nytte av å kjenne litt til sin egen familiehistorie. Når vi jobber med emner som person- og stedsnavn, dialekter, industrialisering, urbanisering, utvandring/innvandring osv, kan det være fint å ha noen konkrete historier å knytte emnene til. Vi vil derfor forsøke å fylle ut slektstrærne våre med navn (for- og etternavn), bosted og yrke.   Det er egentlig ikke så viktig hvem en fører opp i slektstreet. For noen er det like naturlig å føre opp stefar som far – eller en kan fylle inn begge deler? Det finner dere ut av. Familieforhold har aldri vært «rett frem» og det er de sjelden nå heller.   Familier er altså forskjellige. I noen familier er det korte tidsrom mellom generasjonene, i andre er det lange tidsrom. Dette gjør at det vil variere hvor langt tilbake i tid et slektstre strekker seg. Noen familier har mye kunnskap om tidligere generasjoner, andre er ikke så opptatt av dette. Ofte gjør forskjellige forhold at vi ikke klarer å komme bakover/oppover på alle «greinene». Sånn er det. Men det er verdt et forsøk. Benytt anledningen til å gå på besøk eller ringe de i familien (eller utenfor familien?) som kan vite noe om dette. I dag ligger det også veldig mye informasjon på nett, slektsforskere liker å dele sin kunnskap. Når det er sagt, så er dette ment som en uhøytidelig oppgave for at historien skal komme nærmere elevene – ikke ei «lekse» som gjør at hele slekta ufrivillig skal rote rundt i digitalarkivet.    Vh Siri og Trine - norsklærere