Røsvik skole er med i et prosjekt som heter ”Min nasjonalpark”. Det er et samarbeidsprosjekt mellom skoler og Nordland nasjonalparksenter. Hovedmålet med dette samarbeidet er å gi elever kjennskap til nasjonalpark(er) i nærmiljøet. I fjor hadde vi med oss naturveiledere på turen vår til Sjunkhatten nasjonalpark. Vi har også vært på besøk hos nasjonalparksenteret på Storjord før, og skal kanskje tilbake dit.

I år var vi så heldige å få med oss de to naturveilederne Ellen og Benny. De fortalte oss om historien til Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Vi fikk også høre litt om sporløs ferdsel og hva det innebærer. Videre fortalte Benny oss en del om ulike verneområder. Det er tre typer: nasjonalpark, landskapsvernområde og naturreservat. Han fortalte oss om allemannsretten og om forsøpling. Han fortalte om telting og hvor det kan være lurt å sette opp telt. Senere på kvelden fortalte Benny oss spøkelseshistorier.

Å slå leir.

Første oppgaven vi fikk da vi ankom Kjemåvatnet var å slå leir og sette opp teltene våre. Der vi skulle sette opp teltene var det kjempeflott terreng som var flatt og stort. Her kunne store og små telt settes opp ”hvor som helst”. Eneste kriterie de voksne ga oss var at vi måtte sette teltene sånn at man kunne se dem  fra bålplassen. Utfordringen var at da vi skulle sette opp teltene blåste det sånn at det ble vanskelig å sette dem opp. Når vi holdt opp teltduken stod den ”rett ut” som et flagg. Med god hjelp fra de andre teltgruppene, fikk vi slått opp alle telt og lavvoer. Vi måtte bruke steiner som ekstra barduner. På turen vår hadde vi med fire telt og tre lavvoer. De fleste lå i telt/lavvo, mens noen lå inne på hytta. I lavvoen var det ganske kaldt siden det var ganske god plass, mens i teltene var det varmere fordi man lå tettere.  

På kveldene la vi oss i 11-tiden, men vi lå våkne en stund og snakket. På nettene kunne vi høre vinden blåse mot teltet, og siste natta regnet det også. Så selv om det er ganske trangt å ligge i telt, er det likevel veldig gøy og koselig.

FULL FRÆS i Nordland.

Samtlige ungdomsskoler i Nordland inviteres til å delta i FULL FRÆS I NORDLAND 2016. Dette er en uhøytidelig konkurranse mellom ungdomskolene, der deltakende lag skal vise sine ferdigheter i ulike friluftsøvelser. Kort fortalt er full fræs oppgaver i forbindelse med friluftsliv. Et håp fra arrangørene er at elever og andre mennesker skal kunne se at det å gå en tur ikke bare handler om å gå langs en grusvei og koke ei pølse på en ferdig grill.  På overnattingsturen gjennomførte vi tre av disse øvelsene. Den ene oppgaven var å koke vann på stormkjøkken. Der skulle vi sette opp stormkjøkkenet, koke ca.1 dl vann, og pakke ned stormkjøkkenet igjen. Neste oppgave var å klyve sukkerbiter med ei øks. Alle skulle klyve fire sukkerbiter hver. Under den siste full fræs oppgaven skulle vi skrive ei pakkeliste til 24 timer i fjellet. Hva man trenger av mat og klær. Vi var delt inn i fire grupper, så vi lagde en oppgave til. Der skulle vi skrive om Saltfjellet/Svartisen nasjonalpark. På kvelden rundt leirbålet viste vi fram det vi hadde gjort. En gruppe leste opp pakkelisten sin. En annen gruppe forklarte hvordan man koker vann på ett stormkjøkken. Gruppe nummer tre leste opp fakta om Saltfjellet/Svartisen nasjonalpark, og tema rundt det. Den siste gruppen viste hvordan man delte en sukkerbit med øks. Den 23.september skal en gruppe fra Røsvik skole på regionsfinale i Bodø. Hvis vi vinner kommer vi videre til fylkesfinale i Hamarøy.

Turdag.

Onsdag formiddag ble vi delt i grupper som øvde på aktiviteter knyttet til ”Full fræs”. Etter øvelsene skulle vi dra på en dagstur. Vi skulle gå litt høyere opp på fjellet slik at vi fikk utsikt mot Saltdalen. Turen gikk opp til Kjemånasen. Vi gikk i rekke oppover til første pausestopp. De første som kom opp, ventet der til alle hadde kommet. Så tok vi noen bilder.  Etter en liten stund, da alle hadde fått pusten tilbake, begynte vi å gå videre. Vi måtte gå over en stor våt myr, og deretter en stor bratt bakke. På toppen ventet vi på hverandre igjen. Fra der vi sto kunne vi se Solvågtinden.  

Da alle var kommet opp, fortalte Øystein om og viste oss forskjellige typer bjørk. Fjellbjørk, dvergbjørk og vanlig bjørk.  

På turen opp traff vi også på et såkalt ”rypebad” hvor rypa har badet i jorda for å få fine fjær. Litt senere på turen fant Øystein noen rypebær (de smakte ikke godt). På tur ned fant vi en fjær rett nedenfor et lite rypebad.  

Det var mange som ville ned til hytta og leirplassen igjen. Men det var også noen som ville gå videre. Så mens noen begynte å gå ned gikk andre videre.  

De som fortsatte, hadde sett seg ut en topp de hadde lyst å gå til. De anslo at det ville ta ca 15 minutter. Men, så feil de kunne ta. Det var lengre enn de trodde til toppen. På turen opp fant Jonas et gevir. Da de var framme på toppen blåste det ganske mye. Det tok 45 minutter å nå toppen. Men for en utsikt.  

På turen tilbake til hytta, gikk de en annen vei. Ettersom de hadde feilberegnet tiden litt, begynte de å bli litt sultne. Heldigvis fant de multer og blåbær de kunne spise underveis.  

De som returnerte fra turen fikk en oppgave. I en nasjonalpark er det ikke lov å sage trær. Man må finne døde busker i skogen. Så på hjemturen fant de døde busker som de tok med ned til leirbålet.

Fisketuren.

Noen rodde med båten ut på Kjemåvatnet for å prøve fiskelykken, det var Øystein, Sander og Cecilie. De fisket med spinner, sluk og amerikaner og med det gode utstyret fikk de 27 fine feite fisker som var røye. Dette prøvde de hvertfall å overbevise de andre om da de kom tilbake. Sannheten var dessvere ikke helt slik. Fiskelykken var ikke stor, så etter en stund uten fangst, gikk de i land på ei øy. Her sanket de bålved til kveldsbålet. På roturen tilbake ble det også fisket, men det ble dessverre ikke fisk da heller. Synd, for vi vet at det finnes fin fjellrøye i vannet.

Litt fakta om Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark.

Saltfjellet - Svartisen er en nasjonalpark som går fra fjord til fjell, Nordfjord og Saltfjellet. Med mange forskjellige landskaps typer i Helgeland og Salten i Nordland. Den nordlige polarsirkelen går igjennom den søndre delen av Nasjonalparken. Saltfjellet nasjonalpark ble opprettet i 1989. I tillegg skal nasjonalparken sammen med Gåsvatnan og Saltfjellet landskapsvernområder og Storlia naturreservat bidra til å bevare et sammenhengende naturområde som også inneholder mange samiske og andre kulturminner. Saltfjellet Svartisen Nasjonalpark dekker et område på 2102 km².

Landskapet.

Det var veldig flatt og fint terreng der vi hadde leir. Det var ett stort vann ved siden av som man kunne hente drikkevann og vaske ting i. Terrenget på turen opp og ned var fint, ikke så veldig bratt og heller ikke så veldig langt. Det var noen plasser der det var litt vått, men da kunne man bare gå litt ved siden av. Det var mye blåbær på fjellet, men skogens gull så vi ikke så mye til. Noen heldige fikk likevel en smakebit av naturens goder.

Sosiale aktiviteter.

På turen vår til Kjemåvatnet, har vi brukt mye tid på å være sosiale. Som tidligere nevnt hjalp vi hverandre med teltoppsettet. Dette fikk vi mye skryt av de voksne for. En annen oppgave som ble gitt var samarbeid i forbindelse med matlaging. Hver teltgruppe hadde stormkjøkken, og vi fikk anvist ”kjøkken”. Alle lagde mat på samme sted. Vi kunne ikke bruke stormkjøkken i nærheten av teltene våre. Vi jobbet sammen om å sette sammen stormkjøkkenet slik at vi fikk laget oss middag. Utpå kvelden ble det ganske kaldt og mørkt, så mange satt inne og spilte kort og snakket sammen. Andre satt rundt leirbålet og koste seg. Vi gikk også på en fjelltur sammen. Det var veldig fint å gå og snakke og se på den fine naturen.

Leirbål-aktivitetene på onsdags kvelden.

Vi ble delt i grupper på 4, 4, 5, 5. Hver gruppe fikk i oppgave å ha en aktivitet med leirbålet onsdags kveld kl 7. Gruppene hadde hele dagen på å bestemme seg for hva de skulle finne på. Da klokken ble 7 samlet alle seg rundt bålet, og gruppe 1 skulle si hva de hadde tenkt at alle skulle leke, de valgte sheriff. Alle ble med, til og med lærerne. Alle skjønte hva de skulle gjøre, unntatt læreren vår, Øystein, han fikk det ikke helt til.  

Gruppe 2 hadde valgt boksen går. De skulle lure lærerne med sånn at de kunne stå, vi fikk de med helt til de fikk høre hva vi skulle ha. Da bestemte Birgitte (læreren vår) at Simen skulle stå siden han var i god form. Han fikk en i lag med seg for å stå.  

Så var det gruppe 3 sin tur, de valgte politi og røver.  Nesten alle ble med, det tok en stund før vi kom i gang. Alle røverne hadde blitt tatt og når Simen ble tatt ble det en liten skade.  

Den siste gruppen fikk ikke ha en lek pga vi fikk en skade som måtte håndteres, og innen det var gjort var det blitt skikkelig mørkt ute. Vi samlet oss da rundt leirbålet.

Transport.

Vi reiste med buss til Lønsdal stasjon. På bussturen var det flere som tok seg en formiddagslur. Det ble spilt musikk på radioen. Vi var så heldige å treffe igjen den tidligere vaktmesteren vår. Han stiller ofte opp som sjåfør for oss, noe vi er veldig takknemlige for.  På hjemturen skulle vi plukke opp ulykkesfuglene våre, Simen og Jonas. De var nede på Storjord hvor Birgitte skulle overnatte sammen med 3.-4. klasse. Guttene hadde vært og hjulpet til med å slå opp telt der. Vi bestemte oss for å ta turen innom klatrejungelen sammen med 3.-4. klasse før vi dro hjem.

”Ulykkesfuglene” våre.

Når det var gruppe leker var det en gruppe som fant ut at vi skulle leke politi og røver. Simen var en av røverne og Jonas politi. Simen var den siste røveren. Aleksander så Simen som da måtte springe vekk. Alle ble oppmerksomme på Simen, Sander B rakk fram og tok Simen. Men, rett bak var Jonas. Han falt over Simen og i tumultene skallet han tanna si i øyebrynet på Simen. Først trodde de at det gikk bra, men så fant Simen ut at han blødde. De voksne skjønte at Simen var skadet. Det ble diskutert fram og tilbake hvorvidt det måtte syes eller ikke. Tanna til Jonas ble også undersøkt. Var den løsnet? Tanna var heldigvis ikkje løsnet, men kjeven var øm. Såret til Simen ble renset, og det ble bestemt at begge måtte til lege. Guttene måtte pakke sakene sine og dro ned sammen med Birgitte. Da det var sent på kvelden, ble det bestemt at alle tre skulle overnatte på Birgittes hytte i Lønsdal. For en flaks at vi hadde ei hytte til rådighet der.

Turen ned fra Kjemåvatnet ble litt utfordrende når mørket falt nedover fjellene. Vi hadde ikke med oss lykt på tur ned, men det ble heldigvis ikke helt mørkt før vi var nede på Rognan. Vi måtte jo kjøre fra Lønsdal til Rognan når vi kom ned til stasjonen, det tok ca. 30-40 min. Vi var nede på legevakta i 23.00 tida. Vi var der i en time, Simen måtte sy i øyenbrynet, og det var han glad for. Hvis han skulle ha stripset måtte han ha barbert av øyenbrynet, men han måtte bare sy.

Da vi var ferdige der måtte vi kjøre oppover til Lønsdal igjen. Nå var vi veldig glade for at Birgitte hadde hytte nede ved hotellet, så vi slapp å gå opp til campen igjen klokka 00.30. Vi ruslet de hundre meterne i halvsøvne fram til hytta. Vi var inne i hytta ca 00.40, og da gikk vi og fikk på alle lysene og sånt, pussa tennerne og la oss.

Vi våkna kl 09.00 og sto opp for å spise frokost, før vi satte  oss i bilen og kjørte ned til Storjord og hjalp Birgitte med å sette opp det store teltet til 3. og 4. klasse som skulle være der ei natt.

Da 3.-4. kl kom tok Jonas og Simen imot dem, og etter hvert kom resten av ungdomsskolen. Gjensynsgleden var stor. Vi gikk en tur til klatrejungelen på Storjord, der koste alle seg. Vi var der i ca 40 min. Etter det så satte vi oss i bilene og de andre i bussen, og begynte på veien hjem. Det var mye veiarbeid, og vi måtte stoppe og stå i kø mellom Rognan og Fauske så vi var hjemme litt seinere enn planlagt. Men vi kom oss i hvert fall hjem like hele alle sammen.